Slik deler du historien din

Man kan ha mange grunner bak hvorfor man vil dele historien sin, som å føle seg «sett», søke hjelp, spre oppmerksomhet, redusere ensomhet eller at man kjeder seg. Det er også viktig å tenke på hvilken del av historien du vil dele og hvordan du vil dele den. Følgende spørsmål kan hjelpe deg å reflektere over intensjonene dine og hva du ønsker å snakke om:

• Hvilken del av historien vil jeg dele?
• Hvorfor vil jeg dele dette? Hva håper jeg å oppnå med å dele? Hva er målet mitt?
• Hvorfor er dette emnet viktig for meg? Er publiseringen i tråd med mine personlige verdier?
• Hvordan vil jeg dele det? I en video, historie, LIVE, sang, kommentar eller på andre måter?
• Hvilken stil vil jeg bruke for å dele? En pedagogisk stil, en musikalsk stil, en stil sett fra mitt perspektiv eller en annen stil?

Din psykiske helse kan påvirkes allerede før du deler innlegget. Når du lager innhold, må du tenke tilbake og reflektere over opplevelsene dine. Dette kan trigge alle slags følelser, som tristhet, nostalgi, skam og stolthet. Det oppleves ulikt for alle, så følgende spørsmål kan hjelpe deg med å tenke på hvordan du kan påvirkes av å lage innholdet:

• Hvordan føler jeg meg vanligvis når jeg tenker på bedringshistorien min?
• Hvordan kommer jeg til å føle meg når jeg ser eller hører meg selv, det være seg mens jeg redigerer eller ser resultatet?
• Har jeg en plan for å takle alle følelsene som kan komme tilbake?
• Kan det hjelpe andre – og ikke skade meg selv eller andre – å dele historien min?

Det er viktig å vite hvor grensene dine går før du deler historien. Noen er komfortable med å dele personlige detaljer. Andre er mer komfortable når de snakker mer generelt om hvordan de har det. Disse spørsmålene kan hjelpe deg å finne ut hvor grensene dine går:

• Hvordan ville jeg følt meg hvis fremmede, klassekamerater, kolleger, personer fra lokalsamfunnet, venner eller familie visste om:
• intime detaljer om min psykiske eller fysiske helse?
• den psykiske eller fysiske tilstanden eller diagnosen min?
• de psykiske eller fysiske behandlingene jeg har prøvd?
• hvordan den psykiske eller fysiske helsen min har påvirket skole, jobb eller forhold?
• Hvem vil du dele med? Bare venner og familie? Et større publikum?
• Hvordan ville jeg følt det hvis innholdet eller historien min ble spredt utenfor det tiltenkte publikumet? F.eks. hvis noen tar skjermopptak, skjermbilder eller viser det til andre.
• Hvordan ville jeg følt det hvis historien min får mye oppmerksomhet? Hva om den blir delt på nyhetene eller på andre nettsider?
• Hvis historien din handler om noen andre, hvordan ville de følt seg hvis de så innlegget? Har de gitt deg tillatelse til å dele en historie om dem?

Det hjelper å tenke over hvordan andre kan svare på historien din, slik at du kan forberede deg. Du vil kanskje lage en forsvarsplan, snakke med psykiatriske eller medisinske helsearbeidere, eller bruke ulike verktøy og funksjoner på TikTok. Sjekk innstillingene for å beskytte personvernet ditt når du deler innhold. Her er noen ting du bør ha i bakhodet:

• På kort sikt:
• Har jeg fått samtykke fra personer jeg snakker om i historien min? Hvis jeg ikke har det, hvordan kan det påvirke relasjonen vår?
• Hvordan kan delingen påvirke klassekamerater, kolleger, lokalmiljøet, venner og familie? Hvordan kommer de til å reagere på innlegget? Fører det til problemer? Kommer de til å støtte meg?
• Hvilke positive, negative og nøytrale utfall kan oppstå av delingen? Hvor godt takler jeg de ulike utfallene? Hvordan takler jeg negativ tilbakemelding?
• Som respons på innlegget mitt, kan andre dele tunge historier med meg, eller meninger som er vanskelige å høre. Er jeg klar til å støtte dem og lytte? Eller har jeg allerede planlagt hvilke grenser jeg skal sette?
• Har jeg tatt forhåndsregler for å sikre at informasjonen jeg deler er pålitelig og riktig?
• Er personverninnstillingene riktige slik at bare ønsket målgruppe ser innlegget? Vil jeg begrense hvordan de kan samhandle med meg?
• Hvis jeg planlegger å lage flere innlegg om historien min, hvordan kan det påvirke meg og andre?
• På lang sikt:
• Når jeg ser tilbake, hva kommer jeg til å føle om å dele historien min om to måneder? Ett år? Fem år?
• Hvordan vil jeg føle meg om fremtidige kjærester, venner, familiemedlemmer, klassekamerater eller arbeidsgivere ser innlegget?

Etter at du har fulgt de fire trinnene ovenfor, er det siste trinnet å avgjøre hva du vil dele, hvordan du vil dele det, hvem du vil dele det med og hvordan du skal håndtere alt. Noen ganger bestemmer du deg kanskje for at du ikke vil dele. Noen ganger gleder du deg kanskje til å dele. Mens andre ganger er du usikker. Uansett hva du føler, så bestemmer du selv hva som er riktig for deg.

• Hvis du avgjør at du vil dele historien din, kan resten av denne guiden hjelpe deg i deleprosessen. Du finner generelle råd, råd om å snakke om bestemte temaer, meldinger som kan inspirere deg, samt informasjon om verktøy og funksjoner for å verne om trivselen din på TikTok.

• Historier har makt. Hvis du vil dele informasjon om helsetilstanden eller diagnosen din, hjelper det å fokusere på dine egne erfaringer. Konteksten til erfaringene dine illustrerer tydeligere denne informasjonen enn om du bare deler en liste med symptomer.
• Trivsel kan være komplisert. Ting går opp og ned, man kan ta to skritt frem og ett tilbake. Det kan hjelpe å anerkjenne høyde- og bunnpunktene i stedet for å skape et bilde av én enkel bedringsprosess. Ved å snakke om at helse er komplekst, kan du også bidra til å rette opp i misoppfatninger og redusere stigma.
• Sentrer samtalen rundt hva som fungerer best for deg. Når forsvarsmekanismer, behandlinger eller produkter hjelper oss, ønsker vi ofte å dele dem med andre. Det er viktig fokusere på hvordan dette rådet hjalp deg, heller enn å komme med universale påstander. Slik unngår du å forvirre seerne.
• Vær åpen om din profesjonelle bakgrunn. Det kan forvirre seerne om du presenterer deg selv som ekspert eller yrkesutøver innen mental helse, mens du egentlig snakker om dine egne erfaringer.
• Bli med i bedringsfellesskapene på TikTok. Hvis innlegget handler om bedring, kan du bruke bedringsorienterte emneknagger for å bli med på TikTok-samtalene som allerede pågår. Sjekk de spesielle avsnittene for råd nedenfor for å finne informasjon om emneknaggene som ulike fellesskapene bruker.
• Tenk over hvordan detaljene i historien din kan påvirke seerne. Dette er spesielt viktig for emner som selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser og kroppsbilde. Sjekk de spesielle rådene vi gir om disse emnene nedenfor.

• Be om samtykke. Før du snakker om andres helseinformasjon, er det viktig å be om samtykke for at du deler det. Respekter grensene de setter. Ikke snakk om andre med mindre de har gitt deg tillatelse til å dele. Hvis du snakker om noen som har dødd, bør du be om samtykke fra familie eller andre som sto dem nær.
• Bruk ikke-stigmatiserende språk. Det er skadelig å kalle folk som lider for «gal», «psycho», «sprø», «sinnsyk» eller «forrykt». De forsterker negative stereotyper og stigmaer.
• Respekter og følg språkbruken til personen(e) du snakker om.
• Språk der personen kommer først anses som respektfullt, noe som anbefales hvis du ikke vet hvordan noen omtaler seg selv.
• Si for eksempel «person med psykisk lidelse» i stedet for «psykisk syk person», og «person med alkoholavhengighet» i stedet for «alkoholiker».
• Noen personer og grupper foretrekker språk der identiteten kommer først, siden de anser lidelsen som en del av identiteten sin.
• Noen bruker f.eks. «autistisk» fremfor «person med autismespekterforstyrrelse», mens andre foretrekker «funksjonshemmet» fremfor «person med nedsatt funksjonsevne».
• Når du er i tvil, må du ikke være redd for å spørre direkte om hvilket språk de bruker.

• Oppfordre til å søke hjelp. Oppfordre personer som sliter til å be om hjelp og støtte. Du kan inkludere lenker og kontaktinformasjon til ulike støtteformer, som krise- og hjelpetelefoner og interesseorganisasjoner.
• Vis empati og valider andre. Folk som deler søker ofte støtte og oppmuntring fra likesinnede – så vis hensyn. Noen ganger vet du kanskje ikke hva du burde si eller gjøre for å støtte andre. Det kan være fristende å si enkle ting som «ikke tenk på det, bare vær lykkelig», «alt ordner seg» eller «opp med humøret, du klarer deg». Mens disse setningene kan virke oppløftende, kan de være avvisende for andres opplevelser og følelser som ikke er positive.
• Sett grenser. Hvis du merker at det begynner å gå utover din egen helse å støtte andre, må du ikke være redd for å ta en pause.

• Tenk over hvordan detaljene i historien din kan påvirke seerne. Det kan være skadelig å dele detaljer og bilder om verktøy og metoder for selvmord eller selvskading, selvmordssteder og selvmordsbrev- og meldinger. Det er derfor ikke tillatt på TikTok. Slikt innhold kan være ubehagelig, og utilsiktet gi nye ideer til medlemmer av fellesskapet som har det vanskelig. Dette er svært aktuelt når kjendiser og kjente personer begår selvmord. Det kan utilsiktet forherlige selvmord.
• Bruk ikke-stigmatiserende språk. Selv om du ikke mener det slik, kan ordbruk som «begikk selvmord» og «vellykket/mislykket selvmord» tolkes som dømmende.
• «Begikk» impliserer at selvmord er kriminelt og det legges et stigma til det. Dette kan fraråde suicidale personer fra å søke hjelp. Det påvirker også personer som har mistet sine kjære på denne måten. Si heller «døde av selvmord».
• Begreper som «vellykket» eller «mislykket» fremstiller selvmord som et ønsket utfall. Bruk heller setninger som «ikke-dødelig selvmordsforsøk» eller «overlevde selvmordsforsøket».
• Bli med i bedringsfellesskapene på TikTok. Hvis du publiserer om bedring eller sprer informasjon, kan du bruke bedringsorienterte emneknagger for å bli med på større TikTok-samtaler (f.eks. #recoverytok, #mentalhealthawareness). Husk at noe innhold kan trigge seere, så ha det i bakhodet.
• Hold det bedringsorientert. Det er skadelig å omtale selvmord og selvskading som noe glamorøst, romantisk, herorisk, prisverdig eller praktisk, og det kan føre til at andre vurderer selvmord og selvskading. Du kan hjelpe andre ved å holde fast på budskapet om at selvmord kan forebygges og at det finnes hjelp.
• Selvmord og selvskading er komplekse temaer. Det blir en overforenklig å prøve å identifisere én enkelt kilde til selvmord og selvskading. Ved å forstå og snakke om at selvmord og selvskading sannsynligvis er resultatet av en rekke faktorer, kan det bidra til å rette opp i misforståelser og oppfordre til trygge og konstruktive samtaler. Unngå å spekulere rundt hva som ligger bak andres selvskading, selvmordsforsøk eller død.

• Tenk over hvordan detaljene i historien din kan påvirke seerne. Deling av detaljer om eller bilder av ekstreme lavkaloridietter, forstyrrende spiseatferd og kroppssjekktrender er skadelig og ikke tillatt på TikTok. I tillegg til hva som ikke er tillatt på TikTok, er det viktig å ha i bakhodet hvordan detaljer om spiseforstyrrelser utilsiktet kan bli til en «slik gjør du det»-veiledning for personer som står i fare for å utvikle det.
• Det innebærer spesielt stor risiko å dele detaljer om mat- og kaloriinntak, treningsrutiner og metoder for å kontrollere vekten. Når man deler «før og etter»-bilder, kroppsvekt, klesstørrelse, kroppsmasseindeks (BMI) og andre målinger, kan det føre til unyttige sammenligninger.
• Vær inkluderende når det gjelder mat og kropp. Når man snakker om mat, kroppsfasonger og -størrelser, klesstørrelser og kroppsvekt som «bra», «dårlig», «usunn» og «sunn», kan det få seerne til å skamme seg, noe som igjen forsterker skadelige tanker. Det er generelt sett lurt å ikke kommentere andres utseende eller kropp, siden det kan påvirke personen(e) negativt – til tross for at det var ment som et kompliment.
• Respekter og følg språkbruken til personen(e) du snakker om. Følg med på ordene andre bruker for å beskrive seg selv, eller spør direkte hvilke begreper de foretrekker. Noen kan tolke ord som «tjukk» og «overvektig» som fornærmelser. Mens for andre kan de samme ordene være nøytrale beskrivelser eller en verdifull del av deres identitet.
• Bruk bedringsorienterte begreper. Det frarådes å bruke de samme slang-ordene som brukes i miljøer som fremmer spiseforstyrrelser, selv når du fordømmer disse miljøene. Hvis du bruker slang-ordene, kan det gi seerne verktøyene de trenger for å finne skadelig innhold på nett.
• Bli med i bedringsfellesskap på TikTok. Hvis du publiserer om bedring eller sprer informasjon, kan du bruke bedringsorienterte emneknagger for å bli med på større TikTok-samtaler (f.eks. #recoverytok, #mentalhealthawareness, #edrecovery). Husk at noe innhold kan være triggende for seere, så ha det i bakhodet.

• Respekter og følg språkbruken til personen(e) du snakker om. Vanligvis oppfordrer vi til språk der personen settes først. Det betyr at vi ikke definerer en person basert på atferd eller diagnose. Språk som setter personen først, dømmer ikke og behandler personer som sliter med avhengighet med respekt og empati.
• Selv om vi velger å ikke bruke ord som «edru» og «misbruker» (siden mange mener de er stigmatiserende), støtter TikTok alle i å identifisere seg som de selv ønsker. Vi oppfordrer folk til å finne fellesskap via selvbestemte identiteter.
• Gamblingproblemer er komplekse. Det blir en overforenklig å prøve å identifisere én enkelt kilde til gamblingproblemer. Gamblingproblemer er resultatet av flere faktorer. Det er ikke fordi noen bare må skjerpe seg. Det er en lidelse som kan behandles.
• Bli med i bedringsfellesskapene på TikTok. Vi har sett fellesskapet omfavne emneknagger som #gamblingrecovery og #gamblingawareness, som skaper rom for samtaler, læring og oppmuntring. Emneknagger som #recoverytok og #addictionawareness skaper rom for å snakke om erfaringer rundt å bli bedre samt spre informasjon. Disse dekker et bredt emnespekter, som ikke er utelukkende for gambling (noe innhold kan trigge seere, så ha det i bakhodet).

• Respekter og følg språkbruken til personen(e) du snakker om. Vi oppfordrer til språk der personen settes først. Det vil si at vi ikke definerer en person basert på atferd eller diagnose. Det er viktig å bruke språk der personen settes først, for å redusere stigma mot personer som bruker rusmidler.
• Her er noen eksempler på hvordan ordbruken kan bidra til å redusere stigmaet mot rusmisbruk.
• Bruk:
• Person som bruker narkotika i stedet for «rusmisbruker».
• Person som «lever med eller opplever avhengighet» eller «person med rusmiddellidelse» i stedet for «misbruker», «narkoman» eller «stoffmisbruker».
• Person under bedring i stedet for «tidligere rusmisbruker».
• Rusmiddellidelse i stedet for «rusmisbruk».
• Person med alkohollidelse eller person som bruker alkohol på farlige måter i stedet for «alkoholiker».
• Rusfri, person under bedring eller avholds i stedet for «nykter» eller «edru».
• Holder seg frisk i stedet for «edru/nykter».
• Selv om vi velger å ikke bruke ord som «nykter» (siden mange mener det er stigmatiserende), støtter TikTok personer i å identifisere seg som de selv ønsker. Vi oppfordrer folk til å finne fellesskap via selvbestemte identiteter.
• Rusbruk er komplekst. Man misbruker ikke rusmidler fordi man «mangler disiplin». Rusmiddellidelse er en sykdom forårsaket av mange faktorer, og den kan behandles. Ved å forstå at rusbruk sannsynligvis er resultatet av en rekke faktorer, kan det bidra til å rette opp i misforståelser og oppfordre til trygge og konstruktive samtaler.
• Alles reise er forskjellig: De som er under bedring, kan oppleve mange opp- og nedturer. Reisen er unik for alle. Prøv å unngå å sammenligne erfaringene dine med andre, siden det kan påvirke deg negativt i stedet for å forstå at bedringen må tas én dag om gangen.
• Bli med i bedringsfellesskapene på TikTok. Vi har sett fellesskapet vårt omfavne emneknagger som #recoverytok, #sobertok, #addictionawareness, #sobercurious, #sobernative, #blackandsober, #soberlatina, #sobergay, #soberlesbian, #transandsober, #quitsmoking og #fentanylawareness, som skaper rom for samtaler, læring og oppmuntring. Husk at noe innhold kan trigge seere, så ha det i bakhodet.

• Tenk over detaljene du deler. Unngå grafiske detaljer og innhold som kan være skadelig for ofrene, deres familier, venner, lokalsamfunn eller andre som er rammet av den tragiske hendelsen. Hvis du deler slikt innhold, må du inkludere advarsler om sensitivt innhold og bruke verktøy for å fjerne grafiske bilder og identiteten til personene i innlegget.
• Fokuser innholdet på ofre, overlevende og redningsinstansene. Hvis du publiserer innhold om en tragisk hendelse forårsaket av én eller flere personer, må du fokusere på ofrene, overlevende og redningsinstansene, og unngå å dele informasjon om personen(e) ansvarlig for den tragiske hendelsen. Ikke del innhold produsert av personen(e) ansvarlig for den tragiske hendelsen. Dette kan inspirere andre til å utøve vold.
• Vær varsom når du snakker om voldelig eller hatefull atferd. Når du deler eller snakker om voldelig eller hatefull atferd, ber vi deg komme med kontekst som viser at du ikke støtter atferden. Dette kan være kommentarer om den negative påvirkningen på lokalsamfunn.
• Sørg for at du deler informasjon som er pålitelig og riktig. For å bidra til å hindre spredningen av feilinformasjon, kan du lete etter pålitelige kilder, som offentlige organer og nyhetsbyråer, og verifisere informasjonen før du deler.
• Når du forholder deg til en tragisk hendelse, bør du ta stilling til følgende spørsmål:
• Kan dette innholdet ha en negativ påvirkning på personene som ser det (f.eks. eksponere dem for voldelige bilder eller konspirasjonsteorier)?
• Deler jeg informasjon som ikke kommer fra en pålitelig kilde? Eksempler på pålitelige kilder er offentlige organer og nyhetsbyråer.
• Kan dette innholdet utilsiktet skade ofrene, deres familie, venner, lokalsamfunn eller andre som er påvirket av hendelsen?
• Kan dette innholdet bidra til å øke den nåværende frykten eller panikken som har oppstått på bakgrunn av den tragiske hendelsen?
• Inkluderer innholdet grafisk lyd, tekst eller bilder som kan være skadelig eller urovekkende for andre, spesielt de som er påvirket av hendelsen?
• Gir dette innholdet ett eller flere bestemte samfunn skylden for den tragiske hendelsen?
• Kan innholdet forherlige handlingene til personen(e) som er ansvarlig for den tragiske hendelsen, eller inspirere andre til å utøve vold?

• Som standard konfigureres kontoer til personer under 16 år som privat. Dette betyr at du kan godkjenne eller avslå følgerforespørsler, og bare folk du har godkjent som følgere kan se innholdet ditt. Kontoer for personer over 16 år begynner som offentlig, som betyr at alle på TikTok kan se videoene dine og publisere kommentarer, eller starte en duett for å samhandle med innholdet du har skapt og delt. Du kan enkelt endre dette i Personverninnstillinger.
• Hvis du får et stort antall uvennlige eller uønskede kommentarer på innholdet ditt, anbefaler vi at du slår på Kommentarvern i personverninnstillingene. Slik kan du bedre styre og kontrollere kommentarene du mottar.

• Vil du ikke eksponeres for spesifikke innholdstyper på For deg-siden? Hold nede på videoen og velg «Ikke interessert». Klikk på «Detaljer» for å blokkere spesifikke emneknagger brukt i videoen.
• Begrens ytterligere uønsket innhold ved å legge til eller endre nøkkelord- og emneknaggfiltrene under «Innholdspreferanser» i innstillingene.

• Meldinger er en privat måte for fellesskapet å kommunisere på. Meldinger kan sendes og mottas fra «Alle», «Venner» (skapere du følger og som også følger deg) eller «Ingen». Bare registrerte kontoer som har fylt 16 år kan bruke meldinger. Det er en funksjon som foreldre og verger kan kontrollere direkte når Familiekontroll er slått på.

Med duetter kan brukere lage videoer som svar på andres TikTok-innhold. Du kan bestemme hvem som kunne lage duetter og sammensyinger med deg. Du kan velge én innstilling for alle videoene dine, eller velge innstillingen for hver enkelt video. For brukere under 16 år er funksjonen satt til «Ingen». Dette kan ikke endres. For brukere på 16 og 17 år er funksjonen satt til «Venner», men den kan endres til «Ingen» eller «Alle». Finn ut hvordan

• I innstillingene angis kommentarer til «Venner» som standard for brukere under 16 år. Dette betyr at bare de som følger deg og som du følger tilbake, kan kommentere på videoene dine. Du kan endre dette til «Ingen» for å hindre andre fra å publisere kommentarer på videoene dine. For bruker som har fylt 16 år er denne funksjonen satt til «Alle», og du står fritt til å endre den.

• Når kommentarfiltre er slått på, skjules krenkende kommentarer automatisk. Du kan også lage en skreddersydd liste over nøkkelord, slik at kommentarer med de ordene automatisk skjules. Du kan bestemme hvem som kan kommentere på videoene dine ved å endre personverninnstillingene. Finn ut hvordan.
• Filtrer ut valgte kommentartyper (også kalt spam og krenkende kommentarer) for å skjule støtende og meningsløse kommentarer med mindre du godkjenner dem.
• Nøkkelordfilter skjuler kommentarer med ord eller setninger som du har valgt.
• Filtrer alle kommentarer skjuler kommentarer på videoene dine, med mindre du godkjenner dem.
• Med Filtrer kommentarer fra uvennlige personer kan du filtrere kommentarer som ligner på kommentarer du tidligere har mislikt, rapportert eller slettet.
• Med Filtrer kommentarer fra fremmede kan du filtrere kommentarer fra personer du ikke følger eller som ikke følger deg.

• Du kan også slette upassende kommentarer på videoene dine. Bare trykk og hold nede på kommentaren og velg «Slett». Finn ut hvordan.
• Du kan når som helst slette følgere eller permanent blokkere kontoer, slik at de ikke kan se innholdet ditt eller sende deg meldinger. Finn ut hvordan.

• Hvis du ser innhold som bryter med TikToks retningslinjer for fellesskapet, kan du rapportere det i appen ved å følge disse instruksjonene.