Skip to main content
Emne

Hjelp mot stoffbruk

Vi støtter fellesskapet

I TikTok jobber vi målrettet med å skape et miljø der fellesskapet skal kunne uttrykke seg fritt. Det inkluderer også ytringsfrihet blant personer som opplever utfordringer med stoffbruk (narkotika, alkohol og tobakk). Dette er et stadig voksende fellesskap som bruker TikTok for å komme i kontakt med, få støtte og lære fra dedikerte organisasjoner og personer i liknende situasjoner som dem selv.

Vi forstår at alle har sine egne synspunkter og erfaringer med stoffbruk. Uavhengig av hvilke erfaringer du har, ønsker vi å tilby informasjon for å holde fellesskapet trygt og for å hjelpe deg med å ta tryggere valg. Derfor har vi samarbeidet med eksperter på området.

Dette sikkerhetssenteret er for alle som:

  • vil lære mer om hvordan stoffbruk kan påvirke sinn, kropp og atferd;
  • vurderer å bruke eller som for øyeblikket bruker stoff;
  • ønsker ressurser om hvordan man kan endre forholdet sitt til stoffbruk;
  • bryr seg om noen som er påvirket av stoffbruk;
  • søker et støttende fellesskap der de kan dele sine erfaringer;
  • er på utkikk etter en støttende samtale om skadene knyttet til stoffbruk.

Stoffbruk kan være et vanskelig tema. Vi håper ressursene og informasjonen på denne siden kan hjelpe deg og de du er glad i.

Ting du kanskje lurer på

Stoffbruk referer til bruk av ulike typer stoffer, som narkotika, alkohol og tobakk. Man kan bruke stoffer på mange måter, alt fra å prøve til regelmessig bruk, til å utvikle stoffavhengighet (også kjent som rusmiddellidelse). Les mer om forskjellig rusmiddelbruk nedenfor.

Eksperimentering

Noen eksperimenterer med stoffer når de er i spesifikke situasjoner, som på fest. De higer som regel ikke etter stoffet, og de tenker heller ikke på det når de ikke bruker det. De bruker det sannsynligvis av nysgjerrighet eller for å ha det gøy. Livene deres dreier seg ikke om stoffbruk – det skjer når det passer seg.

Fritidsbruk

Kan oppstå når folk regelmessig bruker stoff, som ikke er av medisinsk nødvendighet. Stoffbruk kan være en del av en rutine – som å drikke alkohol hver helg før man drar på byen.

Misbruk

Dette er når stoffbruket har blitt mer risikofylt og hyppigere. Ved misbruk påvirkes livet negativt av stoffbruket. Folk som misbruker stoffer fortsetter å bruke det, selv om det fører til problemer i hverdagen. Venner og familie kan i dette tilfelle snakke med vedkommende om stoffbruket.

Fysisk avhengighet

Fysisk avhengighet skjer når kroppen tilpasser seg et stoff. Dette betyr at kroppen trenger stoffet for å føle seg «normal». Hvis man slutter å ta stoffet, kan man få abstinenssymptomer som utmattelse, angst/depresjon, svetting, oppkast, anfall og hallusinasjoner. Fysisk avhengighet kan også oppstå med reseptbelagte legemidler.

Avhengighet

Avhengighet av narkotika skjer når man opplever psykisk avhengighet. Personer med avhengighet fortsetter å bruke stoffet til tross for skadene de påfører seg selv eller andre. Man har muligens prøvd å slutte, men trangen og abstinensene er for sterke. Avhengighet kan skje med alle. Det er ikke et valg – det er en sykdom som kan behandles, og det finnes mange ulike behandlingsformer, avhengig av personens spesifikke behov. Avhengighet betyr ikke at noen mangler disiplin – avhengighet er en sykdom.

Ingen kan vite sikkert hvordan stoffbruk vil påvirke en. Det kan også være vanskelig å vite om stoffet man tar virkelig inneholder det man tror det gjør. To hovedårsaker til dette er: fentanyl og etterligninger.

  • Fentanyl er en kraftig form for et syntetisk opioid. Det finnes to typer fentanyl: 1) farmasøytisk kvalitet (laget av farmasøytiske selskaper for å kontrollere dosene). 2) «Ulovlig» fentanyl laget av folk som selger narkotika utenfor regulert farmasøytisk bruk. Ulovlig fentanyl tilsettes noen ganger andre stoffer fordi det er billigere å lage og kraftigere enn mange andre stoffer. Fentanyl har blitt brukt i forfalskede piller (som ser ut som smertestillende opioider på resept, men er laget av personer som selger ulovlige stoffer), eller blandet med stoffer som heroin, kokain og metamfetamin. Så lite som to milligram fentanyl er nok til å drepe – like mye som et par saltkorn. Derfor er fentanyl den største årsaken til dødelige overdoser som følge av narkotikabruk. Selv om noen tror at de vet hva de tar, så kan én dose være nok til å ta livet av dem.
  • Forfalskede eller falske reseptpiller som benzodiazepiner kan være farlig sterke og/eller inneholde andre svært skadelige og farlige stoffer som ikke er ment for medisinsk bruk. Bruk av slike falske reseptpiller kan føre til sykehusinnleggelse og død.

Du har kanskje hørt om skaderedusering. Dette er tilnærminger som reduserer risikoene knyttet til narkotikabruk. Skaderedusering handler ikke om å si at det er greit å bruke narkotika, eller at det er trygt. Det er en måte å beskytte og støtte mennesker på som bruker narkotika. Målet er å oppmuntre til positive endringer uten å dømme personene.

Noen eksempler på skadereduksjon:

  • Medisiner som nalokson, som raskt reverserer opioidoverdose, samt andre medisiner som kan behandle opioidavhengighet.
  • Tilgang til tryggere forsyninger og trygge måter å avhende dem på, samt testing for sykdommer som kan spres gjennom bruken av visse typer narkotika.

Recovery er en bedringsprosess der man forbedrer sin helhetlige helse etter å ha slitt med stoffbruk. Det finnes mange veier mot recovery, og det er en prosess som er unik for hver enkelt. Recovery kan i tillegg bety ulike ting for ulike personer; For noen er avhold fra alle stoffer essensielt, mens andre mener at håndtering av negative følelser uten stoffer, er en mye viktigere del av prosessen.

Husk at bedringsprosessen ikke er en lineær prosess. Det er vanlig å gå tilbake til stoffer. Dette betyr ikke at man mislykkes eller ikke kan oppnå sitt recovery-mål. Folk kan, og klarer å, komme seg gjennom behandlingen.

Stigma er et sett med negative holdninger, frykt, misoppfatninger og stereotypier om folk som bruker narkotika eller lever med avhengighet. Stigma er en av de vanligste grunnene til at folk ikke søker behandling for rusmiddelbruket sitt. Alle har et ansvar for å redusere stigma knyttet til stoffbruk. Én måte å gjøre det på, er ved å endre måten vi snakker om problematikken på.

Hos TikTok står «personen i sentrum» når vi snakker om rusmidler. Det betyr at vi ikke definerer en person basert på atferd eller diagnose. For eksempel, i stedet for å kalle noen for «narkoman», snakker vi om en «person som bruker narkotika». Vi er opptatt av at ordbruken ikke skal dømme personer som sliter med rusavhengighet – språket skal behandle vedkommende med respekt og empati. Ved å plassere mennesket i sentrum, kan man redusere stigma rundt stoffbruk.

Her er noen eksempler på hvordan ordbruk kan bidra til å redusere stigmaet mot de som bruker rusmidler.

I stedet forBruk
StoffmisbrukLegemiddellidelser
NarkomanEn person som bruker narkotika
Narkoman, knarker, stoffmisbrukerPerson som lever med avhengighet; Person med narkotikalidelse
Tidligere avhengigPerson i recovery
AlkoholikerPerson med alkohollidelse; Person som bruker alkohol på farlige måter
Edru/nykterStoffri; Person i recovery / avholds
Holder seg nykterOpprettholdt recovery

Overdoser skjer når noen tar for mye av et stoff. Overdoser kan raskt bli dødelige. Ring nødtelefonen umiddelbart hvis du tror noen har tatt en overdose. Mange land og delstater har lover som beskytter mot pågripelse, siktelse og rettsforfølgelse for besittelse av narkotika eller tilhørende utstyr når personer, som selv opplever eller er vitne til en overdose, ringer nødtelefonen. I Norge har man hjelpeplikt når noen står i fare for å dø.

Symptomer på overdoser varierer fra stoff til stoff, men noen av dem er:

  • Ekstremt blekt og/eller klamt ansikt
  • Slapp kropp eller ekstrem svakhet
  • Lilla/blå negler eller lepper
  • Usedvanlig mye oppkast
  • Personen er bevisstløs eller ikke i stand til å våkne eller snakke
  • Veldig langsom eller ingen pust
    • Rask pust (gjelder stoffer som kokain og metamfetamin)
  • Langsom eller ingen puls
    • Rask eller ujevn puls (gjelder stoffer som kokain og metamfetamin)
  • Kvelnings- eller gurglelyder
  • Lav kroppstemperatur
    • Feber (gjelder stoffer som kokain og metamfetamin)
  • Intense magesmerter
  • Anfall
  • Små, sammentrukkede pupiller

Hvis man handler raskt nok, kan opioideoverdoser reverseres med en medisin kalt nalokson (selges under navn som Narcan, Evzio og Kloxxado). Dette er et livsreddende medikament som motvirker effektene til opioider ved overdose. I mange land kan nalokson kjøpes over disk eller reseptfritt på apotek, eller fås gratis fra offentlige helseorganisasjoner.

For mer informasjon om hva du kan gjøre hvis du tror noen har tatt en overdose, sjekkTalk To Frank.

Vær alltid varsom med informasjonen du finner på nett om rusmiddelbruk, også på TikTok. Folk deler mange ulike meninger om rusmidler, og det er ikke alt som baseres på fakta. Faktasjekk alltid informasjon du finner på nett. På denne siden finner du fakta om vanlige stofftyper samt lenker til ressurser der du kan finne mer informasjon.

Vi tilbyr fakta slik at du får pålitelig informasjon om ulike stofftyper, blant annet narkotika og alkohol. Vi deler fakta om vanlige stoffer som du kan ha hørt om, blant annet hva det er, hvordan det føles å bruke det, og risikoen som medfølger hvert enkelt stoff. På denne siden bruker vi formelle navn for å snakke om de ulike stoffene, men gatenavn brukes også ofte.

Hva er opioider? Opioider er narkotika som kan ha en sterk smertelindrende effekt på kropp og sinn. Det finnes flere typer opioider, noen av dem er:

  • Reseptbelagte smertestillende opioider: De kommer i pille- eller tablettform, som oksykodon og hydrokodon.
  • Heroin: Et ulovlig opioid avledet fra morfin. Det kan røykes, injiseres og sniffes. Reseptbelagte opioider og heroin er strukturelt like. Ved å binde seg til reseptorene i hjernen som lindrer smerte, kan reseptbelagte opioider og heroin gi den samme euforiske følelsen.
  • Fentanyl: Fentanyl kan foreskrives pasienter med alvorlig smerte, eller personer med kronisk smerte som har bygd opp toleranse mot andre opioider. Det finnes to typer fentanyl:
    • 1) Farmasøytisk kvalitet (laget av farmasøytiske selskaper som kontrollerer doseringen).
    • 2) «Ulovlig» fentanyl, som lages av folk som selger narkotika utenfor regulert farmasøytisk bruk.
    • Ulovlig fentanyl tilføres noen ganger til forfalskede piller (som ser ut som smertestillende opioid-piller på resept, men er laget av personer som selger ulovlige stoffer), eller blandet med stoffer som heroin, kokain og metamfetamin.
    • Så lite som to milligram fentanyl er nok til å drepe – like mye som et par saltkorn. Derfor er fentanyl den største årsaken til dødelige overdoser med narkotika.
  • Kodein: Foreskrives vanligvis som hostesaft, men kan også komme i tablettform. Det er svakere enn andre opioider, men påvirker hjernen på samme måte.
  • Morfin: Gis ofte intravenøst på sykehus. Det kan tas som tablett, plaster eller stikkpille når det foreskrives pasienter for hjemmebruk.

Hvilke risikoer medfølger bruk? En opioidoverdose kan skje hvem som helst – også ved førstegangsbruk, uavhengig av om det er skrevet på resept eller skaffet på ulovlig vis. Stoffer som kjøpes ulovlig kan inneholde fentanyl, som er den ledende årsaken til overdosedødsfall i USA. Risikoen for overdose øker når opioider tas med andre stoffer som sakker pulsen og pusten, som alkohol, beroligende eller andre opioider. Med opioidoverdoser kan man blant annet få følgende symptomer:

  • Ekstremt blekt og/eller klamt ansikt
  • Slapp kropp
  • Lilla/blå negler eller lepper
  • Oppkast
  • Personen er bevisstløs eller ikke i stand til å våkne eller snakke
  • Veldig langsom eller ingen pust
  • Langsom eller ingen puls
  • Små, sammentrukkede pupiller

Nalokson er et livsreddende medikament som motvirker effektene av opioidoverdose. I mange land kan nalokson kjøpes over disk eller reseptfritt på apotek. Nalokson finnes som nesespray og injiserbar væske. Ring nødtelefonen umiddelbart etter at du har gitt nalokson til en person som har tatt overdose, effekten av nalokson varer nemlig i bare 30–90 minutter. Hvis du ikke får respons fra personen i løpet av tre minutter etter å ha gitt nalokson – hvis hen ikke våkner – gi vedkommende enda en dose. Bli værende med personen til hjelp ankommer.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Ved overdose kan korttidseffektene av opioidbruk inkludere smertelindring, tretthet, kvalme, forstoppelse, eufori, langsom puls og død. For noen kan regelmessig bruk av opioider føre til avhengighet. Langtidseffektene kan inkludere avhengighet, magekramper, lever- eller nyresykdom og infeksjoner, eller skader knyttet til nålbruk.

Hva er alkohol? Alkohol produseres ved fermentering av gjær, sukker og stivelse. Alkohol er verdens vanligste stoff. Det finnes mange typer alkohol, som øl, vin og sprit (vodka, tequila, rom, gin, whisky osv.). Alkohol finnes i andre typer drikke, som hard seltzer, alkoholholdig te og kombucha med høyt alkoholinnhold.

Hvilke risikoer medfølger bruk? Det er mulig å ta en alkoholoverdose (det kalles alkoholforgiftning). En person som er bevisstløs eller som ikke kan vekkes, kan være alkoholforgiftet og står i fare for å dø. Hvis du mistenker at noen er alkoholforgiftet, ring nødtelefonen umiddelbart. Noen av tegnene på alkoholforgiftning:

  • Forvirring
  • Usedvanlig mye oppkast
  • Anfall
  • Langsom eller ujevn pust
  • Blek eller blåaktig hud
  • Lav kroppstemperatur
  • Vedkommende har vanskeligheter med å holde seg bevisst
  • Personen besvimer/er ubevisst og man klarer ikke å vekke personen

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Ved alkoholinntak kan man få følgende korttidseffekter: man blir mer snakkesalig, avslappet eller sosial, men alkohol kan også gjøre folk engstelige eller aggressive. Inntak av mye alkohol kan gi utydelig tale, problemer med koordinasjon eller kortvarig tap av bevissthet. Dersom man blir fyllesyk dagen etter, kan man få redusert reaksjonstid, problemer med å gå, manglende motoriske evner, dårligere oppfatninger, færre hemninger, dårligere dømmekraft, oppkast, nummenhet, midlertidig bevisstløshet – og man kan havne i koma. Langtidseffektene til alkoholbruk er blant annet redusert testosteron / impotens, leversykdom, kreft og magesår. Alkohol kan også forårsake rynker, tørr hud og permanent rødhet i ansiktet.

Hva mer burde jeg vite? Det kan være svært farlig å blande alkohol og narkotika – som opioider, beroligende midler på resept, kokain, metamfetamin og ketamin. Det kan senke personens puls, som igjen reduserer oksygenopptaket og kan føre til organsvikt.Alkohol er også knyttet til skader og ulykker, spesielt hvis man kjører etter å ha drukket. Det er farlig å kjøre selv etter å ha drukket bare en enhet. Det er like farlig å kjøre om man er brisen eller full. Kjøring i beruset tilstand fører til flere hundre tusen dødsfall hvert år.

Hva er tobakk? Tobakk er en plante der bladene tørkes og brukes til å lage produkter som sigaretter. Kjemikaliet i tobakken – som kan skape følelsen av glede eller energi – kalles nikotin, og det er avhengighetsskapende. Det finnes ulike typer tobakk:

  • Sigaretter er tobakkblader som rulles i tynt papir. Dette er den vanligste formen for tobakk rundt om i verden.
  • Sigarer, små sigarer og sigarillos lages av tobakk og rulles inn i brunt papir eller hele tobakkblader. Små sigarer og sigarillos fås ofte i ulike smaker.
  • Vannpipe (også kjent som shisha og hookah) er smakstilsatt tobakk som røykes med vannpipe.
  • Røykfri tobakk er en tobbakstype som verken røykes eller brennes. Det finnes ulike tobakkstyper som ikke røykes, blant annet snus, skråtobakk, luktsnus og oppløsbar tobakk.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Korttidseffekter av tobakk inkluderer områdeaktiveringer i hjernen som produserer nytelsesfølelsen. Nikotin kan også få en til å føle seg energisk, svimmel, kvalm, stimulert og avslappet. Det kan føre til økt blodtrykk og raskere pust og puls, som kan gi en energisk følelse. Tobakk kan også føre til gule tenner og negler, og det kan lukte røyk av ånden, håret og klærne. Nikotin er et vanedannende kjemikalie, så bruk av tobakk kan føre til avhengighet for enkelte. Langtidseffekter inkluderer lungesykdom, flere krefttyper, hjertefeil, hjerneslag og økt risiko for diabetes. Det øker også risikoen for kronisk bronkitt, grå stær og lungebetennelse.

Sigarettrøyking produserer også passiv røyking. Det er røyk som pustes inn når noen rundt deg røyker. Passiv røyking kan være skadelig for ikke-røykere og kjæledyr.

Hva er vape/e-sigaretter?
Vape og e-sigaretter har mange navn, som e-sigg, e-røyk, fordamper. Med e-sigaretter puster man inn aerosoler som skapes ved å varme opp en væske (kalt «e-juice»). Det finnes flere hundre e-sigarettprodukter, og flere tusen ulike e-juicer. E-juicen i e-sigaretter kan lages av ulike kjemikalier, blant annet avhengighetsskapende kjemisk nikotin, som stammer fra tobakksplanter. «Tobakksfri nikotin» lages syntetisk og er like avhengighetsskapende som nikotin fra tobakksplanter.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Bruk av e-sigaretter kan føre til flere kortidseffekter. E-sigaretter kan blant annet aktivere hjerneområder som produserer nytelsesfølelsen. De kan også få folk til å føle seg mer energisk, svimmel, kvalm, stimulert og avslappet. E-sigaretter kan i tillegg øke blodtrykket, gi raskere pust og puls, og føre til kjemikalieeksponering – som følge av at spiralene i enheten varmes opp. Nikotin er et vanedannende kjemikalie, så bruk av e-sigaretter med nikotin kan føre til avhengighet for enkelte. Langtidseffektene ved bruk eller eksponering av e-sigaretter er fortsatt ukjent. Det er dog kjent at nikotin har negativ påvirkning på hjerner som fortsatt er i utvikling. Ny forskning viser også at e-sigarettbruk kan ha en sammenheng med kroniske lungesykdommer og astma.

Hva er marihuana? Marihuana, som kommer fra tørkede deler av cannabisplanten, har mange gatenavn. Marihuana røykes typisk som en joint eller blunt, i en skål eller bong, men det kan også spises og drikkes. Marihuana er i noen land lovlig (også i mange amerikanske delstater) rundt om i verden, enten som følge av et rekreasjonelt bruk (som vil si at alle som er myndig kan kjøpe det) eller et medisinsk bruk (som vil si at alle som er myndig kan få tak i det med resept fra lege). I enkelte land kan medikamenter som inneholder cannabinoider (stoffene som finnes i cannabisplanten) foreskrives personer med sjeldne former for epilepsi, personer som går gjennom cellegift for kreft, mennesker som mister matlysten som følge av HIV/AIDS, eller til de som opplever kroniske smerter.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Korttidseffektene ved bruk av marihuana kan være: forandrede sanser, økt avspenningsfølelse, søvnighet, humørendringer, smertelindring og økt apetitt. Personer som bruker marihuana kan også oppleve vanskeligheter med å tenke eller løse problemer. Langtidseffektene av marihuana er fortsatt ukjent og blir studert.

Hva er syntetiske cannabinoider? Syntetiske cannabinoider er menneskelagde kjemikalier som er designet for å gi samme effekt som THC, den største psykoaktive ingrediensen i marihuana. Syntetiske cannabinoider kalles også for syntetisk marihuana. Syntetiske cannabinoider er tørket materiale som ser ut som potpurri. De kan røykes eller spises.

Hvilke risikoer medfølger bruk? I motsetning til marihuana, er det mulig å ta overdose på syntetiske cannabinoider. Syntetiske cannabinoider blandes noen ganger i hemmelighet med andre narkotikatyper. Dette øker risikoen for overdose.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Korttidseffektene til syntetiske cannabinoider kan være økt avspenningsfølelse, glemsel, tretthet og sultfølelse. Man kan også oppleve hallusinasjoner, paranoia, panikkanfall, økt puls, oppkast, rastløshet, forvirring, angst og økt blodtrykk. Syntetiske cannabinoiders fysiske langtidseffekter på helsen er foreløpig ikke kjent.

Hva er beroligende legemidler? Beroligende legemidler er piller som demper hjerneaktiviteten og forårsaker tretthet. Beroligende legemidler kalles også benzoer og benzodiazepiner. Folk kan ta beroligende legemidler mot angst eller søvnproblemer.

Hvordan føles det? Beroligende legemidler kan få folk til å føle seg trøtt, avslappet, rolig, ukoordinert, forvirret og desorientert. Abstinenssymptomer kan inkludere uro, angst, insomnia, overaktive reflekser, skjelvinger, økt puls og blodtrykk, hallusinasjoner, matsug og anfall.

Hvilke risikoer medfølger bruk? Det er mulig å ta overdose på beroligende legemidler. Risikoen for overdose økes hvis beroligende legemidler tas i kombinasjon med opioider eller alkohol, fordi opioider, alkohol og beroligende legemidler forårsaker langsom pust. Et medikament kalt flumanezenil kan brukes til å behandle overdoser av beroligende legemidler. Bare ambulanser og nødetaten har tilgang til denne medisinen.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Korttidseffektene ved bruk av beroligende legemidler kan inkludere utydelig tale, dårlig konsentrasjon, tørr munn, langsom pust og hukommelsesproblemer. Det er ikke kjent hva langtidseffektene er.

Hva er kokain? Kokain er narkotika laget fra behandlede blader til kokaplanten, som stammer fra Sør-Amerika. Kokain fås som hvitt pulver eller steinkrystaller, som sniffes, røykes eller injiseres. Kokain og crack-kokain er kjemisk nærmest identiske. Hovedforskjellen er hvordan stoffet fortæres. Pulverkokain sniffes, injiseres eller svelges, mens crack-kokain røykes.

Hvilke risikoer medfølger bruk? Det er mulig å overdosere på kokain. Risikoen for overdose økes hvis kokain blandes med andre narkotikatyper eller alkohol. Kokain blandes av og til ut i hemmelighet eller med andre stoffer, noe som øker risikoen for overdose.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Kokain kan føre til flere kortidseffekter. Man kan for eksempel føle seg mer våken, engstelig, opprømt, glad, panisk, paranoid og urolig. Man kan også få høyere kroppstemperatur og raskere puls. Folk som bruker kokain kan i tillegg få voldelig eller uberegnelig atferd, psykose, hjerteinfarkt, hjerneslag, anfall eller koma. Langtidseffektene ved bruk av kokain kan inkludere endringer i hjernen, tapt luktesans, infeksjoner, vekttap, hjerteskade og lungeskade.

Hva er metamfetamin? Metamfetamin (meth) er en type stimulerende middel som kommer som hvitt pulver eller i pilleform, mens «crystal meth» ser ut som glasskår eller skinnende steiner.

Hvilke risikoer medfølger bruk? Det er mulig å ta overdose på metamfetamin. De siste årene har man sett en økning i overdoser på metamfetamin. Risikoen for overdose økes hvis metamfetamin blandes med andre narkotikatyper eller alkohol. Metamfetamin blandes av og til ut i hemmelighet eller med andre stoffer, noe som øker risikoen for overdose.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Korttidseffektene til metamfetamin kan omfatte årvåkenhet, færre hemninger, økt oppstemthet, manglende evne til å sove, nedsatt matlyst, økt puls og blodtrykk, svimmelhet og kvalme. For noen kan metamfetamin føre til avhengighet, spesielt hvis det injiseres eller røykes. Langtidseffektene ved bruk av metamfetamin kan inkludere voldelig atferd, angst, vrangforestillinger, hallusinasjoner, insomnia, ekstremt vekttap, alvorlige tannproblemer, forvirring og intens kløe.

Hva er sentralstimulerende legemidler? Sentralstimulerende legemidler er medisiner som brukes til å behandle hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), narkolepsi (plutselig og ukontrollerbar søvn) og astma.

Hvilke risikoer medfølger bruk? Det er mulig å ta overdose på sentralstimulerende legemidler. Risikoen øker hvis det tas med alkohol.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Korttidseffektene til sentralstimulerende legemidler kan inkludere høyere blodtrykk og puls, innsnevrede blodårer, økt blodsukker og åpne luftveier (som hjelper personer med astma). Det kan få folk til å føle seg våkne, opprømte, spente, energiske, urolige og aggressive. Ved høye doser kan sentralstimulerende legemidler føre til farlig høy kroppstemperatur og ujevn puls, hjerteinfarkt og anfall. Langtidseffekter kan inkludere paranoia, psykose, raseri og hjerteproblemer.

Hva er MDMA? MDMA kalles også for molly og ecstasy. Det kommer i pulverform og piller i ulike former og farger.

Hvilke risikoer medfølger bruk? Det er sjeldent at noen dør fra en overdose av ren MDMA. Risikoen for overdose øker når MDMA blandes med andre stoffer.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Korttidseffektene ved bruk av MDMA kan inkludere færre hemninger, økte sanseoppfatninger, økt puls og blodtrykk, tap av bevissthet, kvalme, svette og frysninger, og en rask økning av kroppstemperaturen. Langtidseffektene er ikke kjent, men MDMA kan påvirke læreevnen og hukommelsen.

Hva er psykedelika? Psykedelika kalles ofte for hallusinogener. Det finnes mange typer psykedelika. Noen av dem er LSD og PCP, psilocybin som finnes i enkelte sopptyper, og DMT (også kjent som ayahuasca) og peyote (også kjent som meskalin) som finnes i enkelte planter eller produseres i laboratorier. I enkelte deler av verden brukes psykedelika som en del av terapi, ofte i forbindelse med mentale helsetilstander som PTSD. I noen av verdens urfolkskulturer brukes psykedelika, som ayahuasca og meskalin, i religiøse ritualer.

Hvilke risikoer medfølger bruk? Det er usannsynlig at noen overdoser på ren psykedelika, men risikoen for overdose øker når det blandes med andre stoffer.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Korttidseffekter kan inkludere humørsvingninger, synsopplevelser, euforifølelser, økt energi- eller angstnivå, forårsake forvrengning av en persons evne til å tenke logisk, kommunisere med andre eller skjønne hva som er virkelig. Man kan også få økt blodtrykk og puls, svimmelhet og tap av matlyst. Langtidseffektene fra psykedelika er sjeldne, men kan inkludere paranoia, humørsvingninger eller skremmende visuelle hallusinasjoner.

Hva er ketamin? Ketamin er et legemiddel, laget av mennesker, som brukes av helsepersonell og veterinærer som anestetisk eller smertestillende middel.

Hvilke risikoer medfølger bruk? Det er mulig å ta en overdose på ketamin. Risikoen for overdose økes hvis ketamin blandes med andre narkotiske stoffer eller alkohol.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene?
Korttidseffektene ved bruk av ketamin kan innebære: oppmerksomhetsvansker og/eller læring- og hukommelsesvansker. Man kan også føle seg ekstra glad, likegyldig, engstelig eller forvirret. Personen kan bli sterkt beroliget og til og med miste bevisstheten / responsmuligheten. En av bivirkningene kan være at man føler seg forvirret. Det er mulig å få høyere blodtrykk og en farlig langsom puls. Langtidseffektene til ketamin kan inkludere depresjon, hukommelsesproblemer, magesår, mage- og blæresmerte samt nyreproblemer.

Hva er inhalasjonsmidler? Inhalasjonsmidler er stofftyper man inhalerer. Inhalasjonsmidler inkluderer en rekke produkter, som spraymaling, tusj, lim og rengjøringsmidler. Lystgass (dinitrogenoksid) er en annen type inhalasjonsmiddel. For mange inhalasjonsmidler går ruseffekten over etter noen minutter.

Hvilke risikoer medfølger bruk? Det er mulig å ta en overdose på inhalasjonsmidler. Fordi inhalasjonsmidler kan bestå av svært konsentrerte kjemikalier, er det mulig å dø fra én økt med inhalasjonsmidler, som på engelsk kalles «sudden sniffing death».

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Korttidseffekten, som følge av inhalasjonsmidler, kan slå ut i form av: forvirring, kvalme, svimmelhet, utydelig tale, eufori, lykkefølelse, manglende koordinasjon, tretthet, ørhet, hallusinasjoner og vrangforestillinger, hodepine, en følelse av å være full, hjertefeil, anfall, koma og kvelningsdød. Langtidseffektene til inhalasjonsmidler kan inkludere skade på lever, nyre, beinmarg og nerver, samt hjerneskade som kan føre til problemer med tenking, bevegelse, syn og hørsel.

Hva er reseptfrie medisiner? Reseptfrie medisiner kan være nyttige for å redusere feber, smerte, diaré og allergi. Noen reseptfrie medisiner kan forårsake psykoaktive effekter hvis de misbrukes – som allergimedisiner med difenhydramin, hostemedisner med dekstrometorfan/DXM (medisinnavnet har ofte «DM» i seg), eller diarémedisner med loperamid.

Hvilke risikoer medfølger bruk? Det er mulig å ta en overdose på alle disse reseptfrie medisinene. Nalokson kan brukes til å hjelpe personer som har tatt overdose på hostesaft med dekstrometorfan.

Hva er noen av kort- og langtidseffektene? Korttidseffekter ved bruk av disse reseptfrie medisinene kan inkludere hallusinasjoner, eufori, økt energi, rastløshet, utydelig tale, økt puls og blodtrykk, hjerteproblemer, anfall, svimmelhet, kvalme og oppkast. Langtidseffektene ved bruk av disse reseptfrie medisinene er ikke kjent.

Del erfaringene dine på TikTok

TikTok kan være en ypperlig plattform for opplysning. Her kan du dele historien din om hvordan stoffbruk har påvirket deg og være til hjelp eller støtte for andre. Fellesskapets medlemmer står i kjernen av TikTok. Vi spiller alle en rolle i å skape et trygt og positivt miljø.

Å dele din historie er en viktig og personlig avgjørelse. Hvis du bestemmer deg for å dele den, må du tenke nøye gjennom hva slags innhold du deler, da det kan trigge eller opprøre andre. Andre brukere kan stille spørsmål eller dele sine egne opplevelser etter å ha hørt historien din. Vi har også laget en mer generell trivselsguide hvis du vil lese mer om personlig historiedeling rundt mental helse.

Før du deler erfaringene dine med stoff på TikTok, still deg følgende spørsmål:

  • Hvem er det du ønsker skal se historien din? Vil du dele den bare med nære venner og familie, eller med et større publikum?
  • Hvorfor vil du dele den? Er det for å motta personlig støtte eller for å gi støtte til andre?
  • Kommer det til å hjelpe deg selv eller andre å dele historien? Kan det være skadelig?
  • Hvis historien din handler om noen andres stoffbruk, hvordan tror du at de vil føle seg om de ser innlegget? Har de gitt deg tillatelse til å dele historien sin?
  • Hvordan kommer du til å reagere på responsen? Innlegget kan generere respons i form av andre sine tøffe historier eller meninger som kan være vanskelige å høre.

Etter at du har stilt deg selv spørsmålene og bestemt deg for å dele historien din, har vi noen forslag for innlegget:

  • Hvis du snakker om recovery, bruk recovery-orienterte emneknagger for å bli med på TikTok-samtalene som allerede foregår (f.eks. #recoverytok, #behandling, #avhengighet, #sluttet).
  • Ikke avslør eller spre rykter om andres erfaringer med stoffbruk, behandling eller recovery i historien din. Ikke snakk om andre med mindre de har gitt deg tillatelse til å dele.
  • Oppfordre andre til å søke hjelp og vurder å inkludere en lokal hjelpetelefon i videoen og underteksten.
  • Andre kan ha ulike erfaringer, så unngå å sammenligne erfaringene dine med andres. Hvis folk svarer på historien, bør du vise hensyn og empati.

Hvordan kan jeg samhandle med RecoveryTok-fellesskapet?

Vi ser at fellesskapet omfavner emneknagger som #recoverytok, #sobertok, #addictionawareness, #sobercurious, #sobernative, #blackandsober, #soberlatina, #sobergay, #soberlesbian og #transandsober som fungerer som midtpunkter for samtaler, læring og motivasjon.

Hvis du ser etter et støttende fellesskap der du kan dele dine erfaringer om recovery, komme i kontakt med andre med lignende erfaringer, eller bare ønsker å se på TikTok-innhold, kan disse emneknaggene være et bra sted å starte.

Selv om vi velger å ikke bruke ord som «edru» og «nykter» (siden mange mener de er stigmatiserende), kan alle identifisere seg slik de vil. Vi i TikTok støtter alles valg og oppfordrer folk til å finne fellesskap via deres selvbestemte identiteter.

Føler du deg presset til å prøve narkotika, alkohol eller tobakk?

Venner, klassekamerater, kolleger osv. utgjør en viktig del av livene våre. Men noen ganger kan de oppmuntre eller overtale til å prøve stoffer, eller bruke dem på risikable måter, som du ikke er komfortabel med. Det kan skje i den virkelige verden og på nett, og det kan være veldig vanskelig å stå imot. Her er noen ting som kan hjelpe:

  • Husk at du ikke er alene. Selv om det kan føles som om alle andre gjør det, bruker ikke folk flest narkotika.
  • Forbered deg. Vit hvordan reaksjonen din bør være hvis noen tilbyr deg narkotika, tobakk eller alkohol.
  • Finn noen du stoler på og snakk med dem – det kan være foreldre, søsken eller venner. Den du stoler på kan lytte og hjelpe deg med å finne ut av hvordan du kan håndtere ulike situasjoner.
  • Prøv å si «nei» klart og tydelig, uten å gjøre en stor greie ut av det. Hvis de prøver å endre meningen din, må du stå imot.
  • Kjenn etter dine følelser. Hvis en situasjon føles feil, er det sannsynligvis ikke greit – uavhengig av hva vennene dine synes.
  • Hvis du synes at det er vanskelig å være deg selv rundt enkelte personer, bør du trekke deg tilbake. Kanskje er det på tide å finne en ny vennegruppe å henge med.

Hvis du har spørsmål om ulike typer narkotika, kan du sjekke ut resten av siden, eller gå til Talk to Frank for å få mer informasjon.

Ressurser og krisetelefoner

Trenger du å snakke med noen? Det finnes hjelp der ute for de som trenger det. Hvis du er interessert i hjelperessurser for eget bruk eller for noen som står deg nær, vil du finne noen nyttige søkeverktøy for behandling, støtte og recovery i ditt nærområde her:

Slik kan du rapportere bekymringsfullt innhold på TikTok

Når du blir en del av det helhetlige TikTok-fellesskapet, må du også sikre at de andre i fellesskapet føler seg trygge og støttet. Vi oppfordrer deg til å si ifra til oss hvis du bekymrer deg om andre på plattformen, eller om du ser noe som du mener ikke burde være på TikTok.

For å sikre at fellesskapet vårt er trygt og positivt, gir vi fellesskapet muligheten til å rapportere innhold som bryter med retningslinjene for fellesskapet. All rapportering er anonym. Det betyr at personen som lastet opp innholdet ikke får vite hvem du er om du bestemmer deg for å rapportere innholdet.

Slik rapporterer du videoer anonymt:

Hvis du ser en video på TikTok som du mener bryter med våre retningslinjer for fellesskapet, ber vi deg rapportere det til oss.

Slik rapporterer du videoer i TikTok-appen:

  1. Gå til videoen du skal rapportere.
  2. Trykk og hold fingeren på videoen i en stund.
  3. Velg Rapporter, trykk på «Ulovlige aktiviteter og regulerte varer» og send inn rapporten innenfor «Narkotika og kontrollerte stoffer».
  4. Du kan også bruke nettskjemaet vårt for å rapportere innhold på TikTok.

Dette skjer når du rapporterer innhold:

  • Vi bruker en kombinasjon av menneskelig og digitalbasert moderering for å gå gjennom innhold for brudd på retningslinjene for fellesskapet. Deretter foretar vi nødvendige handlinger.
  • Vi oppdaterer deg fortløpende om statusen og fremgangen til rapporten. Se innboksen din.

For foreldre, foresatte og pårørende: Slik snakker du med barn om stoffbruk

Foreldre og omsorgspersoner kan ha en viktig innflytelse på barns liv, og de spiller en stor rolle i barns erfaringer med stoffbruk. Det betyr likevel ikke at det er lett å snakke med barn om det. Her er noen råd for hvordan du kan snakke med barn om stoffbruk.

  • Barn kan noen ganger begynne å eksperimentere med stoffer når de får det fra en venn. Hvis de inviterer venner hjem, burde du hilse på dem og presentere deg selv.
  • Oppfordre barna til å bli involvert i aktiviteter som de liker og er interesserte i, og snakk med lærere, trenere og instruktører for å spørre om hvordan det går med dem.
  • Tilby barnet støtte og motivasjon.
  • Unngå å være belærende. Be om barnets ærlige mening og ha et åpent sinn. Vis at du forstår hvor vanskelig det kan være på deres alder, og at du er der for å støtte dem.
  • Tenk på hvordan du skal svare om du blir spurt om dine egne erfaringer med rusmidler. Hvis du tidligere har brukt stoffer, kan det være nyttig å dele hva du har lært fra de opplevelsene.
  • Det finnes mange ressurser for å hjelpe deg å snakke om stoffbruk. Partnership to End Addiction har samtaleemner skreddersydd for ulike aldersgrupper og tips for å nå frem til tenåringer.
  • Etabler egne regler og konsekvenser, dersom reglene blir brutt – men tilby også løsninger. Du kan for eksempel forklare at det aldri er greit å sette seg i bilen med en sjåfør som har drukket alkohol. Om de havner i en situasjon hvor de trenger skyss hjem, kan de ringe og spørre deg, uten at du stiller spørsmål.
  • Vær oppmerksom på barnas aktiviteter og hvor de er.
  • Hold oversikt over reseptfrie eller reseptbelagte medisiner hjemme.

Ansvarsfraskrivelse

Ressursene og veiledningene i TikToks sikkerhetssenter tilbyr ikke medisinske tjenester eller psykiske helsetjenester. «Hjelp mot stoffbruk» på TikTok kan ikke erstatte medisinsk, psykologisk eller psykiatrisk diagnose, behandling eller råd. Innhold produsert og distribuert av TikTok er kun ment for et informativt og opplysende bruk. Tilgjengelige tjenester eller opplysningsmaterialer fra TikTok er ikke grunn nok til at du kan se bort fra, eller utsette, å oppsøke profesjonell hjelp.

Hvis du er i en krise, eller hvis du eller andre kan stå i fare eller opplever en medisinsk nødsituasjon, ring umiddelbart til den lokale nødtelefonen. Du må huske på at ansvaret for andres sikkerhet ikke hviler på kun dine skuldre – andre kan også hjelpe. Du behøver ikke delta i disse samtalene om du ikke føler deg klar for det.

Dette sikkerhetssenteret ble utviklet med ekspertrådgivning fra The Public Good Projects. Spesiell takk til Song for Charlie, We Are With You, Talk to Frank og Truth Initiative som bidro til å utforme denne ressursen.